Flere i arbeid: En svært viktig diskusjon preger mediene for tiden – hvordan inkludere flere i arbeidslivet? Statsråd Hanne Bjurstrøm har fortjenestefullt satt dette høyt på dagsorden og har forventningertil flere av oss. Arbeidsgivere har selvsagt en rolle i dette og blir stadig stilt høyere krav til når det gjelder å ta samfunnsansvar. Leder av NHO, John G. Bernander, uttaler at arbeidsgivere ikke kan trylle. Mon det? Møte med mange av medlemsbedriftene i HSH har lært meg at det fins veldig mange arbeidsgivere som skaper plass og rom til mange som faller utenfor andre steder. Jeg konstaterer samtidig at de sjelden får æren for det. Derfor:
Handel og service: Flere av bransjene innenfor varehandel og service er tuftet nær sagt på forretningsideen om at her er det plass til alle. Eksemplene er mange på at her er det mulig å jobbe seg opp uansett bakgrunn. Gjør suksess på dine personlige egenskaper! -er eksempelvis slagordet en av de store kjedene bruker aktivt for å rekruttere. Ja, men det er ikke nødvendigvis inkluderende, kan man innvende: Ikke alle har den kraften og det pågangsmotet. Nei, men dette kan også læres og mange som er oppgitt andre steder (les: skolen) finner nye muligheter innen disse bransjene. De får så og si forløst energi og pågangsmot som andre ikke har fått fram.
Ansetter ungdom: Det er i disse bransjene vi finner de store ungdomsarbeidsgiverne, og det betyr at de dermed gjør en stor jobb på vegne av hele arbeidslivet gjennom å gi ungdom den aller første og viktigste erfaringen med hva det innebærer å være arbeidstaker. Mange av disse er tidligere elever som har falt fra i utdanningssystemet og er oppgitt, ikke minst av statistikerne. Men handel og service har slett ikke gitt dem opp – de har det nær sagt i blodet å ansette dem.
Læringsarena for alle: Og det beste av alt er at disse arbeidstakerne får tilbud om opplæring som de både må og kan ta i mot. Alle kjeder med respekt for seg selv har systematiske opplæringsstrukturer som favner bredt og langt ut over ledersjiktet. Lange åpningstider fordrer selvstendige og kompetente arbeidstakere som kan ta ansvar også når leder ikke er til stede. Derfor er arbeidsplassbasert opplæring alfa og omega innenfor disse bransjene. Det betyr at det fins en stor arena for livslang læring der ute – som for få politikere og utdanningsbyråkrater kjenner til.
Ny sjanse: Dette innebærer at mange mennesker – uavhengig av alder – får en ny sjanse og en mulighet til å delta i opplæringsaktiviteter på en slik måte at de lykkes. Det fins mange svært dyktige butikksjefer med økonomutdanning men det fins også mange med langt mindre formell utdanning i bagasjen. Mange av dem ville ikke fått innpass i andre deler av arbeidslivet, men har blitt tatt i mot med åpne armer i handel og service.
Tryllestav: Dermed mener jeg at jeg faktisk har mine ord i behold når jeg sier at arbeidsgivere faktisk kan trylle. Men de trenger noen hjelpemidler slik andre tryllekunstnere må ha. Først og fremst trenger de anerkjennelse for det arbeidet de faktisk gjør for sikre verdiskaping og velferd i et langsiktig perspektiv gjennom å gi arbeidsmuligheter til et bredt spekter av den potensielle arbeidsstyrken. Dernest trenger de enkel og ubyråkratisk tilgang på offentlige virkemidler som kan støtte opp om det arbeidet de gjør. Her trekker jeg fram to viktige eksempler: Midler for å kurse ansatte i basisferdigheter (også kalt BKA) og lønnstilskudd for personer med nedsatt funksjonsevne (også kalt TÙLT).
Statsbudsjettet: Så kjære politikere; ta vel i mot HSHs krav om flere penger til denne type tilskudd. Det er rett og slett utgift til inntekst ervervelse – for det norske samfunn.
No comments yet.