Bredt forlik må til

Vi er glade for nye signaler fra SVs ledelse om behov for å sikre en velferdsmiks av både offentlige og private leverandører av velferdstjenester. For en stor gruppe av ideelle tilbydere har det røynet på lenge. Uten et mer langsiktig samarbeid med det offentlige og uten likeverdige rammevilkår, vil det ”ideelle” tilbudet forvitre. Vil dette borge for et bredt forlik i Stortinget om en form for ”samfunnskontrakt” mellom private velferdstilbydere og offentlig bestiller?

Ideelle og frivillige organisasjoner og stiftelser utfører årlig over 38 000 årsverk innen velferdsfeltet i Norge, med hovedvekt på helse- og omsorgssektoren og barnevernet.  Ideelle aktørers samfunnsrolle er bredt anerkjent av alle partier. Soria Moria II sier bl.a. at ”ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen, som leverandører til det offentlige, skal få forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold.”  På helse- og omsorgsfeltet er de ideelle aktørene på mange måter en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet, samtidig som de også opptrer som et reelt alternativ og korrektiv til de offentlige institusjonene.

Oppfølgingen av de politiske formuleringene og signalene om gode rammevilkår for ideelle aktører har imidlertid vært lite konkrete fra regjeringens side. Dette er symptomatisk for at vi i Norge ikke har hatt en prinsipiell debatt om ”velferdsmiks” slik en har hatt i mange andre land, dvs. en debatt om på hvilke områder og under hvilke rammevilkår det offentlige og ideelle velferdsprodusenter best kan gjøre nytte og utnytte sine fortrinn. HSH ønsker at det etableres en samfunnskontrakt for samspillet mellom offentlig sektor og ideell sektor slik det er gjort bl.a. i Sverige og Storbritannia.

En slik ”samfunnskontrakt” må definere og forankre en felles forståelse av hvilken rolle ideelle tilbydere av helse- og omsorgstjenester, barnevern, barnehager og skoler skal spille i samarbeid med det offentlige, og hvilke prinsipper samarbeidet skal organiseres etter for at vi i størst mulig grad skal kunne nå de felles målene som er satt for velferdspolitikken.

Opposisjonspartiene ga i våres sin støtte til samfunnskontrakt-konseptet, så det skulle borge for et bredt forlik. Det bør også SV arbeide for.  Det innebærer at siktemålet må være å sikre velferdsmiksen og de ideelle aktørenes rolle, ikke å lage en brodd mellom private aktører som skal være innenfor og private som skal være utenfor. Skal en «samfunnskontrakt» være bærekraftig bør den stå seg juridisk mht EØS-avtalen og politisk mht skiftende stortingsflertall og skiftende kommunestyrer.