De ideelle og frivillige står på hele året

De ideelle og frivillige står på hele året

Når det nærmer seg jul, er det mange som ser og verdsetter de ideelles innsats ekstra mye: De ideelle står på for dem på gata, for unge og eldre på institusjoner, med varme og engasjement for dem som trenger det aller mest. Men de ideelle jobber faktisk beinhardt hele året. Det offentlige Norge må sørge for å gi de ideelle kreftene rammebetingelser som gjør dem konkurransedyktige. Vi bør slippe de årlige budsjettrundene hvor ideell og frivillig sektor er kasteball på repeterende kutt.

Lovordene om frivilligheten og ideell sektor sitter løst, hvorfor er det da så vanskelig å gå fra ord til handling? Den norske velferdsstaten ble startet av organisasjonene. Det var her eldreomsorgen, helsevesenet, barnevernet og mye av det vi i dag kjenner som velferdsordninger startet. De ideelle organisasjonene har en flere hundre år lang historie som sosiale entreprenører. Mange av de tilbudene som organisasjonene startet er i dag kjernen i den norske velferdsstaten. Disse driver fortsatt mange av de tilbudene som gir et vesentlig bidrag til kvalitet og mangfold.  Virke er bekymret for at stat og kommuner ikke klarer å slippe den innovasjonskraften som ligger i organisasjonen løs.

Reversering av forslag

Regjeringen har den rette innstillingen og de rette målene for organisasjonene, men de har i praksis ikke lyktes med å gjøre mål til virkelighet. Budsjettet for 2018 ble kritisert for at det var smålige kutt til organisasjonene. Budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet rettet opp i kuttene. Stortinget økte bevilgningene til de norske organisasjonene med 338,9 millioner kroner fordelt på ikke mindre enn 38 budsjettposter. I tillegg ble det lagt inn 100 millioner til organisasjonenes internasjonale arbeid over Norads budsjett. I avtalen kom det på plass en rekke andre viktige forhold som for eksempel at partiene er enig om å finne en bedre løsning for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader enn det som var foreslått i budsjettet.

 

Forutsigbarhet en forutsetning

Partiene på Stortinget har tydelig de siste årene i flere store saker vist at de skjønner hva ideell og frivillig sektor betyr for Norge. Men det framstår ikke alltid som om at velferdsbyråkratiet har skjønt det. På 80- og 90-tallet prøvde byråkratiet å gjøre tilbudene så like stat og kommuner som mulig. På 2000-tallet er det anbudsregler som gjelder, målet er kostnadsreduksjon og konkurranse med private. Det blir lite utvikling og variasjon når det man måles på er kostnader og konkurransen skjer med private aktører med helt andre og billigere ordninger for de ansatte.

Så hvordan løser vi dette? Hvordan sikrer vi en miks av offentlige, private og ideelle velferdstilbydere? Vi må i alle fall starte med å gjøre opp for gamle synder. De historiske pensjonskostnadene som staten og kommunene har pålagt ideell sektor må fullfinansieres, slik at ideelle ikke systematisk har høyere pensjonskostnader enn private. Og her ba Stortinget om en bedre løsning enn hva regjeringen la på bordet.

Departementene må slutte med de smålige kuttene som KrF og Venstre på Stortinget igjen og igjen uansett reverserer. Tenk hvor mye tid Stortinget, studieforbundene, folkehøyskolene og alle de andre organisasjonene bruker på å endre 0,034 % av statsbudsjettet. Den tiden og det engasjementet kunne vært brukt på å utvikle aktivitetene og tjenestene.  Men viktigst av alt – den gode politikken som er vedtatt må rett og slett settes ut i live; med klare politiske føringer til embetsverk og byråkrati.

 RSS feed for Inger Helene Venås

Siste innlegg av Inger Helene Venås