Den norske modellen til Dovre faller

Vi liker den norske modellen slik  statsminister Jens Stoltenberg fremstiller den – som en forklaring på alt som er bra i norsk arbeidsliv. Og det er  mye bra i norsk arbeidsliv: Ledigheten er lav, kunnskapen er høy, vi har et brukbart sikkerhetsnett for de som faller utenfor og partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider – selv om regjeringen liker en av organisasjonene bedre enn de andre. 

Men modellen «lekker». Over 600 000 i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet fordi de er syke, uføre eller ikke finner seg jobb. Sykefraværet er mye høyere enn i landene rundt oss og det øker igjen. Bak de lave ledighetstallene skjuler det seg også mange på arbeidsmarkedstiltak. 

Det nye arbeidslivet
Det lekker også i den andre enden. Det vokser frem et nytt arbeidsliv delvis på siden av «normalarbeidsdagen», og en trendanalyse HSH har fått utarbeidet viser at utfordringene baller på seg: Den yngre generasjonen (generasjon Y)  vil være mobile, internasjonalt og internett-innrettet og setter større krav til oppgaver og utvikling i arbeidslivet. En trend viser at bedrifter vil ha færre fast ansatte og flere tilknyttede talenter. En annen trend viser at flere søker tidsbegrensede oppdrag og ser karrierelivsløpet i ulike faser - noen faser hvor man ønsker å jobbe mer og noen hvor man vil jobbe mindre. Og teknologien gjør det mulig å jobbe fra hvor som helst og når som helst. 

Kunnskap får en helt annen betydning. Det vil ikke lenger være nok å ha god kunnskap, det vil være nok av indere, kinesere og svensker som har like god eller enda bedre kvalifikasjoner i et mer globalisert arbeidsliv. Kunnskapen må både være høy og i mye sterkere grad knyttet til kreativitet. Kunnskapsløftet i skolen må også få et kreativitetsløft. Og bedriftene må bli flinkere til å dyrke kreativitet og innovasjon.

Statisk eller dynamisk modell  
Det høres trygt og godt ut når vi får den norske modellen forklart fra regjeringshold – senest av fornyings- og kirkeminister – og for tiden også arbeidsminister – Rigmor Aasrud på HSH konferansen 4. november. Det var så trygt og traust at det kunne vært meislet ut av Dovrefjell – med faste rammer og normalarbeidsdag.  Vi får imidlertid et voksende problem dersom den norske modellen skal være statisk – og politikken blir en forsvarsøvelse for å motstå nye trender og krav.

Det er mulig at politikerne klarer å forsvare den norske modellen til Dovre faller, men dersom terskelen er for høy, dersom inkluderingsarbeidet svikter og dersom rammene er for rigide vil Stoltenbergs norske modell bli for stadig færre.  

Ser vi på den norske modellen som mer dynamisk, kan øvelsen heller bli å tilpasse seg de nye trendene – på en måte som gjør at vi bevarer de gode egenskapene ved modellen og sikrer en god balanse mellom trygghet og fleksibilitet, høy yrkesdeltakelse og et kunnskapsrikt og omstillingsdyktig arbeidsliv.