Kollektiv kollaps. Vinteren har med tydelighet vist oss at norsk jernbane er nede for telling. Og når Aftenposten i dag kan fortelle at sentrale deler av jernbanenettet er så dårlig at det ikke kan reddes av vedlikehold, men rett og slett må byttes ut, må vel bunnen være nådd. Et samlet Norge har mislyktes på samferdselsområdet de siste 30 årene. Både politikere, forvaltning, organisasjonsliv og utredningmiljøer har mistet visjonene av syne og sammen bidratt til å sementere en systematisk underinvestering i infrastruktur. Jernbanens forfall har fortsatt under de rødgrønne.
Hollandsk syke. I følge den såkalte handlingsregelen, slik den opprinnelig var tenkt, kunne vi ha økt satsingen på investeringer i bl.a. infrastruktur med 40 mrd kroner fra 2005 til 2008. I stedet har vi kun økt bevilgningene til slike formål med 10-15 mrd kroner, og forbrukt resten (og vel så det) av rommet handlingsregelen gir til offentlige utgifter. I dag betaler staten for at 1 av 4 nordmenn kan stå utenfor arbeidslivet. I stedet for å bruke oljepengene til øke vår verdiskapingsevne, har vi i realiteten gjort det motsatte.
Samling i bunn. Jernbanekrisen er nå bredt politisk erkjent. Regjeringen, med statsministeren i spissen, har nå en unik mulighet til å invitere til politisk dugnad for å løfte samferdselsinvesteringene opp på et helt annet nivå. Vi må legge dødt føleriet og luftsluttet om lyntog, og definere nye visjoner og en klar strategi for hvordan vi skal løse de store, og ventelig eskalerende, trafikkutfordringene i og rundt våre største byer. Og vi må løse de største utfordringene først. Norge trenger:
- Effektive helhetlige transportsystemer i og rundt våre største byer
- Et framtidsrettet togtilbud som knytter Oslofjordområdet, Grenland og områdene nord for Oslo sammen til ett lokalt arbeidsmarked.
- Et stamvegnett som bringer gjennomsnittshastigheten mellom våre største byer opp mot 100 km/timen.
No comments yet.