Dumt at pensjon er kjedelig når det er så himla viktig

Dumt at pensjon er kjedelig når det er så himla viktig

Er du over 20 år og satser på å leve etter fylte 62, bør du faktisk lese dette. Avtalefestet pensjon, let’s rock.

Siden 2011 har vi hatt ordningen med avtalefestet pensjon i privat sektor AFP, slik den fungerer i dag. Men den fungerer ikke så godt! Verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere. Jeg skal komme tilbake til hvorfor. Nå har partene i arbeidslivet evaluert ordningen og la 7. desember frem sin dom.

Skriverier om pensjon er ofte kompliserte og kjedelige, men det er likevel et paradoks at så mange av oss ikke setter seg inn i ordningene som skal finansiere alderdommen vår – og som for arbeidsgivere utgjør betydelige kostnader!

Så hva er AFP egentlig? Det er en pensjonsordning som innebærer at staten og arbeidsgiver sparer penger til arbeidstakeres pensjon i tillegg til vanlig tjenestepensjon og folketrygd. AFP-ordningen bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. AFP er en del av tariffavtalene, så kun dem som jobber et sted hvor arbeidstakere og arbeidsgiver er organisert har rett på ordningen. Utbetaling kan du få fra fylte 62 år. For å ha rett på AFP må du i syv av de siste ni årene ha jobbet i bedrifter med AFP, og i de siste tre årene før 62 år må du ha jobbet sammenhengende i en AFP-bedrift. Du kan fortsette å jobbe samtidig som du tar ut AFP etter fylte 62 år.

 

AFP-ordningen er ikke rettferdig eller forutsigbar

Vi trenger pensjonsordninger som er forutsigbare og rettferdige for arbeidstakere så vel som arbeidsgivere, men det er flere grunner til at AFP-ordningen slik den er innrettet i dag, ikke er det. Jeg skal gi deg tre gode grunner:

1. AFP gir ulike konkurransevilkår og bidrar til motstand mot organisert arbeidsliv
For mange arbeidsgivere er det en stor fordel å være organisert fordi det det gir større forutsigbarhet og mer kontroll på vilkår og lønnsutvikling. Men mange bedrifter ser AFP som en betydelig ekstra utgift som den uorganiserte konkurrenten ikke har, som arbeidstakerne ikke ser verdien av og som skaper motstand både mot organisering og krav om tariffavtale. Og dette blir bare et større problem etter hvert som færre er organiserte. I mange bransjer er det nå under 50 prosent. Det er ikke uvanlig at bare 1 av 5 bedrifter i en bransje har tariffavtale og dermed AFP. Da betyr den ekstra kostnaden mye i en konkurransesituasjon og den gjør det vanskeligere å organisere bedrifter.

Dette er ikke bare synd for arbeidsgiver og arbeidstaker, men også for Norge fordi samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er en bærebjelke for den velfungerende velferdsstaten.

2. AFP-ordningen krever at arbeidsgivere betaler inn til en pensjon som deres egne ansatte ikke nyter godt av   Det er ingen sammenheng med hva bedriften har betalt inn, og det som faktisk utbetales til AFP-pensjonisten du har.

For det første, kan personer som seint i yrkeskarrieren kommer inn i en AFP-bedrift, men tidlig nok til å kvalifisere seg til uttak av AFP, få en AFP som langt overstiger det som er betalt inn i premie for dem.

For det andre, betaler mange bedrifter inn til en ordning som helt andre bedrifter nyter godt av. Det betyr at det skjer en stor kryssubsidiering mellom bedrifter, mellom bransjer og mellom ulike arbeidsmarkeder i Norge. Dette kan umulig ha vært hensikten med ordningen.

En ordning som arbeidsgiver ikke aner om vil tilfalle egne ansatte, oppleves ikke som god personalpolitikk og kan virke som penger rett ut av vinduet.

3. AFP-ordningen gir uforutsigbar pensjon for arbeidstagerne
Hvorvidt du arbeider i en tariffbundet bedrift når du går av med pensjon, og ellers tilfredsstiller kravene er et gedigent sjansespill.

I store og arbeidsintensive deler av norsk arbeidsliv fins det mange arbeidstakere som ikke planlegger å bli til pensjonsalder. De jobber her noen år, legger ned en betydelig innsats, men finner andre bransjer og yrker etter hvert. Innbetalingen arbeidsgiver gjør på deres vegne har de ingen anelse om de kommer til å nyte godt av. I og med at dette er en kvalifiseringsordning med ufravikelige kriterier og krav, vil arbeidstakere risikere å falle ut av ordningen like før pensjonsalder. Eller i noen tilfeller, at ansatte ikke bytter jobb selv om de ønsker det, fordi de ikke vil risikere å miste AFP.

Arbeidsmarkedet er dessuten i sterk og varig endring. Bedrifters levealder forkortes, nye markeder kommer og andre forsvinner helt. Mange er bedrifter er små – det vanskeliggjør tarifforganisering. I et slikt arbeidsmarked vil AFP-ordningen fungere stadig dårligere.

For oss i Virke er det derfor helt opplagt at ordningen ikke lenger er tilpasset det arbeidsmarkedet vi har og i økende grad vil få. Nå starter diskusjonene mellom partene i arbeidslivet om hvordan vi kan skape en ordning som er rettferdig og forutsigbar, og god samfunnsøkonomi for landet.

Kanskje er du, etter å ha lest dette, mer motivert til å høre hvordan utfallet blir?

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket