Tristram Stuart ble tildelt Sofieprisen 2011 for sitt arbeid med å rette søkelyset på at det kastes for mye mat.. Foto: Martin Bowman/feeding5k.org
Det har den siste tiden, i forbindelse med at Matkjedeutvalget fremla sin rapport, vært mye fokus på mat. Særlig har det vært skrevet opp og ned om at maten i Norge er for dyr og mange meningsutvekslinger har funnet sted om hvem som har skylda for at den er for dyr.
Avisene er fulle av overskrifter som slik blir du flådd og lignende. Selv om jeg jobber i en organisasjon som representerer dagligvarehandelen og som var representert i nevnte utvalg, kan jeg ikke som miljøperson la være å se på debatten med en litt annen vinkling enn pris.
Mulig maten er for dyr og at det skyldes mange forhold jeg ikke har greie på, men samtidig kommer vi ikke utenom det faktum at vi som forbrukere kaster mer enn 25 prosent av den maten vi kjøper.
Jeg kan ikke fatte at man kan klage over at noe er for dyrt samtidig som man sender en fjerdedel rett i søpla. Sånn sett får vi håpe at avisenes indoktrinering av forbrukerne om at maten er dyr fører til at mindre kastes. Dessverre er jeg redd at både sutringen og kastingen vedvarer all den tid vi har det så godt som vi har det i Norge.
Det er vanskelig ikke å heve pekefingeren og moralisere over et slikt faktum. Ja, for det er lett å falle for fristelsen å komme drassende med sammenhengen mellom fattig og rik, befolkningsøkning, klimaproblemer og matkasting. Men er det noe som er en dødssynd blant oss som jobber med miljø- og klima så er det å være moraliserende.
Derfor er det flott at personer som Tristram Stuart i forrige uke fikk Sofieprisen for å tenke nytt og kreativt og bruke humor og illustrerende eksempler når han setter søkelyset på en av vår tids største moralske og miljømessige skandaler: Kasting av mat.
Det vi alle trenger er vel et spark bak.
No comments yet.