En hyllest til fagbevegelsen

Det er nok for sjelden at næringslivet framsnakker det som omtales som "den norske modellen." Norske bedrifter nyter alle godt av at vi har sterke, tøffe og ryddige fagforeninger. Uten dem ville ikke denne modellen fungert, og norsk næringsliv ville hatt dårligere forutsetninger for å lykkes. Min hyllest går derfor denne gang til fagforeningene.

Denne bloggen skrives fra det blide Sørlandet, her jeg vandrer rundt i Pollen under Arendalsuka. I løpet av en uke gjennomføres om lag 600 små og større arrangementer og debatter. Det som kan krype og gå i norsk organisasjonsliv dulter borti hverandre og pleier kontakter i sensommersol, og de samme ansiktene møter hverandre til debatter om alle tenkelige tema. Blant de mest populære debattemaer kan nevnes: Arbeidsmiljølov, omstillingsbehov og mangfold i arbeidslivet. Jeg har deltatt i flere av dem.

Det framstår svært konfliktfylt når Trine Lise Sundnes i LO-forbundet Handel og Kontor duellerer mot undertegnede om hvorvidt de nylig vedtatte arbeidstidsbestemmelsene fremmer eller hemmer likestilling. Vi er uenige, og temperaturen kan bli høy. Jeg mener fleksibiliteten som ligger i de nylig vedtatte endringene i arbeidsmiljøloven er bra for kvinner, hun mener det motsatte.

Morgenen etter akkurat den debatten møttes vi imidlertid til en felles løpetur der vi i rolig tempo og med innestemme diskuterte planene våre framover og ulike samarbeidstiltak. Det er dette som kalles den norske modellen, og vi i Norge er veldig stolte av den. Samtidig er begrepet nokså utilgjengelig for den jevne bedriftsleder og hennes medarbeidere, vil jeg tro. Men påvirket av den – på godt og vondt – er dere utvilsomt alle.

Det er august og det som LO-Gerd omtaler som vårens vakreste eventyr – lønnsoppgjøret – nærmer seg slutten. Mange bedrifter i privat sektor har verken tariffavtale eller særlig mange organiserte arbeidstakere. De ordner opp selv – stort sett i fred og fordragelighet – og tenker at tarifforhandlinger er noe gammeldagse, stivbente greier som ikke passer hos oss. Youngstorget virker langt unna, og begrepet Riksmekler fins ikke i vokabularet.

Min påstand er likevel at alle norske bedrifter nyter godt av at vi Norge fremdeles har sterke organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Det er bra for alle bedrifter at vi holder oss med spilleregler som sikrer godt samarbeid og at vi har utviklet mekanismer for å løse konflikter også når forhandlinger ender i streik. Det gir mulighet for å være rykende uenig, men det fremmer også dialog og vilje til løsninger til beste for alle.

Det er bra for alle norske bedrifter når LO-lederen maner til moderasjon fordi ledigheten er høy, og økonomien sårbar. Hun snakker ikke bare til egne medlemmer, men bidrar til at hele norsk arbeidsliv innstiller seg på lavere lønnstillegg. Også i bedrifter uten LO-organiserte og tariffavtale.

Det er bra for alle norske bedrifter når Handel og Kontor og Virke blir enige om lønnstillegg for norsk varehandel i årets forhandlinger. Det legger grunnlaget for lønnsutviklingen i nær sagt hele norskvarehandel og bidrar til mindre uenigheter ute på den enkelte arbeidsplass. Også i butikker uten tariffavtale lønnes det etter «tariffen.»

Det er bra for alle norske bedrifter når riksmekleren sørger for at vi finner løsninger på tvers av store skillelinjer i lønnsoppgjørene, så unngår vi at streiker unødig lammer norsk nærings- og samfunnsliv.

Tariffavtale er ikke nødvendigvis lykken i livet for alle eller svaret på alle utfordringer man måtte ha. Det er ingen tvil om at det fins regler der som har gått ut på dato og som ikke passer inn i dagens forretningsmodeller. Dette er tema jeg så godt som daglig utfordrer fagforeningene på. På den andre siden utfordrer de oss på at deres medlemmer skal ha en større del av kaka. Slik er det. Men verdien av et organisert arbeidsliv der vi som arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har høy oppslutning gir oss blant annet mulighet til å diskutere slike tema – og være representative når vi gjør det.

Min oppfordring er derfor: Som bedriftsleder – meld virksomheten din inn i en arbeidsgiverorganisasjon – og snakk pent om medlemskap i fagforeninger for dine ansatte. Det har nemlig betydning for bunnlinjen din!

(Teksten har stått på trykk i «Kapital» 14/2016)

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket