En poseavgift til besvær

I filmen «Plastposen» fra 1986, sliter Reinert, i Jon Skolmens skikkelse, med å få kastet søppelposen sin i boss-spannet. Det er lettere sagt enn gjort. Regjeringens vedtak om poseavgift gir rikelig inspirasjon til en oppfølger.

Skal man dømme fra medieuttalelser etter vedtaket om at poseavgiften skulle innføres, ble avgiften kjapt til stebarnet hverken regjeringen eller samarbeidspartnerne ville kjennes ved.

Å kjære, vakre, venne, gode, snille, søte deg, sa handelsstanden, og ba regjeringen pent om å innføre avgifter som faktisk har miljøeffekt i stedet.  Det skjer nok ikke. Spørsmålet nå, er hvordan avgiften skal utformes.

Ta ikke meg, ta bror min, sier papirposene. De peker på plastposene, før de sikter mot sikkerhet på den andre siden av avgiftsgrensen. De blir neppe hørt. Plastposer på rull og småposer til frukt og grønt puster lettet ut – de er trolig trygge allerede.

Vi har slikt at gjøre og slikt at føre fra før, sier Askepottene bak kasseapparatene. – Så denne tar vi ikke. Inntil nå har de vært serviceinnstilt, og gitt bort poser når kundene har beregnet feil. Det blir for dyrt med avgift på toppen.

Kutt fossil og kutt utslipp, sier de mest grønnkledte. Men er poser av fossil plast egentlig en så stor bøyg at de må gås utenom? Når 97% av plastposer i Norge blir resirkulert ved gjenvinning eller gjenbruk allerede, kan de vanskelig sies å være et miljøproblem.

Poser av nedbrytbart biomateriale kan fort bli en gjøkunge i gjenvinningsreiret. Biologisk nedbrytbar plast kan ikke gjenvinnes i den vanlig avfallsstrømmen for plast. Samtidig vil de som satser på plastposer av gjenvinnbart biomateriale, ha incentiver for å gjøre posene enda mer miljøvennlige.

Renovasjonsbransjen og Reinert er enige i at plastposen skal i bossbøtten. Bransjen frykter at folk kaster søppelet løst ned i bøtten, med de lukt- og hygieneproblemer det medfører. Det vil gå ut over både gjenvinningsgraden og kvaliteten på sortert avfall.

Virke har stilt en rekke spørsmål til finansdepartementet om hvordan poseavgiften skal rammes inn. Vi er opptatt av at miljøeffekten må være positiv, samtidig som de administrative kostnadene ikke må bli for høye. Gjenvinningssystemet, basert på frivillig produsentansvar, sikrer høy gjenvinningsgrad i Norge. Det må ikke undergraves.

Finansdepartementet står foran litt av en nøtt, når innrammingen av poseavgiften skal snekres sammen. Og bakom synger et nært forestående EU-direktiv om poser.

Snipp, snapp snute – dette eventyret er langt fra ute.

 

Innlegget står på trykk i denne ukens «Dagligvarehandelen»

 RSS feed for Ingvill Størksen

Siste innlegg av Ingvill Størksen