Forenklingsvinninga og regelspinninga

Forenklingsvinninga og regelspinninga

Blir det enklere å drive virksomhet? Ja, Solberg-regjeringen har forenklet og digitalisert for 15 milliarder kroner i innsparing for næringslivet. Men det kommer stadig nye regler som det koster bedriftene å etterleve. Mange mener at forenklingsvinninga går opp i regelspinninga – nye regler som kommer fra departementer og etater. Det er derfor ingen grunn til å stoppe forenklingsarbeidet.

Virke ber derfor om at regjeringen innfører et nytt forenklingsmål for den neste fireårsperioden, og ambisjonen bør være minst like høy som for de foregående fire årene. En innsparing for næringslivet av ulike digitaliserings- og forenklingstiltak på 15 milliarder kroner bør være realistisk. Vi tror at effekten av digitalisering og mer brukervennlige innrapporteringer til NAV alene kan innebære milliarder i frigjorte ressurser for arbeidsgivere. Og for importbedrifter er det mye å hente i reduserte transaksjonskostnader ved å digitalisere innførsel av varer og endre innrapporteringssystemer.

Vi tror at regjeringen klarer å levere på disse digitaliseringstiltakene. Regjeringens mål er at alle etater som krever en form for rapportering fra næringslivet, må utvikle elektroniske løsninger. Og ytterligere innsparinger kan hentes inn ved forenklinger i skattesystem, regnskapslov, aksjelov og bokføringsregler. Og kanskje vi til og med får til forenklinger av arbeidsmiljøloven! Virke ber om at det settes ned et forenklingsutvalg, slik at arbeidsmiljøloven kan få den forenklingsgjennomgangen som lov om offentlige anskaffelser har fått.

Det viser seg vanskeligere å holde igjen på ny regelproduksjon. Staten og etatene vokser, dermed også regelproduksjon og innrapporteringsbehov. Summen av enkeltdepartementers og etaters gode hensikter og tiltak, blir økte etterlevelseskostnader og innrapporteringsbyrder for næringslivet. Det er ingen mekanismer som ser dette i sammenheng og vurderer helheten, bortsett fra Regelrådet. Regelrådet ble etablert i 2016 etter oppfordring fra bl.a Virke for å sørge for at departementer og etater følger utredningsinstruksens krav til å vurdere kost-nytte av nytt regelverk: står nytteverdien av de nye reglene seg i forhold til næringslivets kostnader ved å etterfølge dem?

I perioden januar – 15. august 2017 avdekket Regelrådets kvalitetskartlegging av 159 høringsprosesser at (kilde: Regelrådet september 2017):

  • I bare 16 % av tilfellene er nytte- og/eller kostnadsvirkningene tallfestet (tidsbruk, antall kroner)
  • I bare 16 % av tilfellene er det undersøkt om målet kan nås ved andre virkemidler enn regulering.
  • Og i bare 8 % av tilfellene tar man hensyn til små bedrifter.

Dette må bli bedre, så vi unngår at forenklingsvinninga går opp i regelspinninga. Virke fremmer følgende krav til regjeringen for den neste fireårsperioden:

  • Solberg-regjeringen har forenklet for 15 milliarder i sin fireårsperiode. Det må settes et minst like ambisiøst mål i den nye regjeringsplattformen. Potensialet for forenklingsbesparelser for næringslivet er fortsatt flere titalls milliarder kroner.
  • Det bør være et prinsipp at nye reguleringer og innrapporteringskrav må være (dokumenterbart) høyere enn kostnadene av å etterleve dem for næringslivet
  • Det bør fjernes to reguleringer og innrapporteringskrav for hver ny regel og hvert nytt krav som fremmes.
  • Regelrådet må videreføres og styrkes. Regelrådet har det siste året tatt tak i mange saker der det er mangelfulle eller ikke-eksisterende vurderinger av kostnader for næringslivet av nye regler. Regelrådet påpekninger i enkeltsaker må følges opp av regjeringen.
 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen