Godt nytt næringslivsår

Godt nytt næringslivsår

Mitt nyttårsønske er en mer offensiv næringspolitikk for å skape enda flere gode og lønnsomme jobber i privat sektor.

I møte med et nytt år, er det bekymringsfullt at Norge på langt nær skaper nok lønnsomme arbeidsplasser til å finansiere veksten i offentlig sektor. Gapet mellom tæring og næring blir større år for år, som en norsk politisk tyngdelov. For å utjevne forskjellen er det helt avgjørende at det må bli lettere å drive virksomhet, og mer attraktivt å investere.

Det fremste kjennetegnet på den norske tyngdeloven er oljepengene – en Sareptas krukke som har en uimotståelig tiltrekningskraft på politikere som skal forhandle om et statsbudsjett. Offentlige utgifter har de seneste årene økt sterkere enn veksten i BNP, og de utgjør nå over halvparten av vårt bruttonasjonalprodukt – for første gang siden krakket i 1989-90. Ifølge SSB har utgiftsveksten økt med nesten fem prosent det siste året. I år skrumper oljefondet med 40 milliarder kroner. Oljepengebruken i statsbudsjettet øker fra 137 milliarder i 2013 til 226 i 2017. Dette skjer uten at handlingsregelen brytes.

Utgiftsveksten det seneste året forklares av regjeringen med konjunkturtiltak for å motvirke økt ledighet. Det er bare delvis forklaringen. Statlige etater og utdeling til gode formål eser ut. I år økes både reisefradrag og kontantstøtte. Sistnevnte bidrar til å svekke arbeidslinjen ytterligere. Vi sliter allerede med at mange yrkesføre ser seg mer tjent med å motta offentlige ytelser enn å arbeide. Bemerkelsesverdig er også momsfritaket på netthandel i utlandet under 350 kroner. Det er en subsidiering av utenlandske bedrifter på bekostning av norske arbeidsplasser, og et tap på 2,9 milliarder i statsfinanser.

Utgiftsveksten skjer samtidig som statens inntektsgrunnlag svekkes, og vi har lav vekst i lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Næringslivet står midt oppe i dyptgripende omstillinger på grunn av digitalisering, globalisering og nye forretningsmodeller. Virksomhetene må frigjøre ressurser til å omstille seg og investere i ny teknologi for å klare seg i en verden i rask endring og med stadig nye konkurranseflater.

Gjør det enklere å drive virksomhet

Da er det helt avgjørende at det må bli lettere å drive virksomhet og mer attraktivt å investere. For det første må virksomhetene få frigjort tid og ressurser gjennom enda mer forenkling av lover og regler og mer digital innrapportering. Med veksten i offentlig sektor følger gjerne nye regler og innrapporteringskrav, som nye registrerings- og bevillingsordninger og innrapportering til offentlige portaler. Virkes medlemmer svarer at (den opplevde) rapporteringsbyrden i sum ikke er vesentlig endret, selv om mye er gjort og vi har fått Altinn, E-dag og A-ordning.

Åpne for private

For det andre må private virksomheter få slippe til i flere markeder som offentlig sektor råder over. Vi har eksempler på at offentlig kantinedrift, renhold, treningstilbud og laboratorietjenester skviser ut privat næringsliv gjennom bruk av offentlige midler og kryssubsidiering. Mer konkurranse på like vilkår vil kunne gi mer effektiv ressursbruk, mer innovasjon og bedre tjenester.

Gjør det attraktivt å investere

For det tredje må vi gjøre det mer attraktivt skattemessig å investere i næringsvirksomhet. Skatteomleggingen i år har gitt små skritt i riktig retning i form av redusert selskapsskatt og noe endring i de grønne avgiftene for å stimulere miljøomstilling. Men mye gjenstår. Særlig er det forstemmende å se at debatten om formuesskatt på investeringer i næringslivet – den arbeidende kapitalen – gang på gang reduseres til et spørsmål om skattelette til de rikeste. For AS Norge er det helt avgjørende at mer kapital investeres i arbeidsplasser, ikke i eiendom eller sendes til utlandet. Norske eiere vil i 2017 betale 6,2 milliarder kroner på sine plasseringer i arbeidsplasser. Det er dobbelt så mye som for ti år siden og vesentlig mer enn utenlandske konkurrenter belastes.

Jeg er likevel optimist. Fordi vi her i Norge har høy kompetanse og god omstillingsevne. Og fordi myndigheter og hovedorganisasjoner i arbeidslivet har funnet fram til gode svar ved tidligere korsveier, som på begynnelsen av 1990-tallet. Det er dette vi kaller den norske modellen. Jeg utfordrer herved den norske modellen til å ta opp kampen mot den norske tyngdeloven.

Godt nytt år!

 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen