Gullklokkenes tid er forbi

Gullklokkenes tid er forbi

I Dagens Næringsliv kunne vi nylig lese at mange unge er positive til mer fleksibilitet og løsere tilknytningsformer til arbeidslivet. Det er positivt for fremtidens arbeidsliv der rett kompetanse til rett tid, er viktigere enn ansatte som venter på gullklokke.

SSB har anslått at 1 av 3 jobber kan forsvinne på grunn av automatisering og digitalisering, og ingen bransjer «slipper unna» denne utviklingen. Automatisering og digitalisering vil også skape nye typer jobber som krever ny kompetanse, med det vil kreve mer mobilitet og et regelverk som er fleksibelt og tilpasningsdyktig til hva arbeidslivet trenger.

Mobilitet  

I likhet med ny kompetanse, vil fremtidens arbeidsliv også kreve at vi er mer mobile.  Derfor er det viktig at folk og kunnskap flytter på seg. Flere ansatte må ut av komfortsonen og søke nye stillinger og jobber, enten fordi kompetansen deres kan brukes bedre andre steder eller fordi deres tidligere arbeidsoppgaver er borte. Kort sagt, vi trenger mer mobilitet.

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Kjell G. Salvanes, har nylig publisert en forskningsartikkel som viser at mange norske arbeidstakere er positive til å flytte på grunn av arbeidssituasjon. Dette er gode nyheter, for det er lett å få inntrykk av det motsatte.

Det er store regionale forskjeller i arbeidsledigheten. Vi trenger en kompetanse- og kapitalflyt til de delene av landet som har levd i skyggen av oljesektoren. Derfor er det positivt at eksempelvis NAV har begynt å stille strengere krav om jobbsøking i andre fylker for å utbetale dagpenger.

Midlertidig jobb kan være greit

Fast ansettelse er og vil være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Jeg mener imidlertid at det også må være rom for å velge andre tilknytningsformer som oppdragsavtaler eller midlertidige kontrakter.

Noen ganger vil ønsket om å velge noe annet enn fast ansettelse komme fra virksomheten, og andre ganger vil det komme fra den som skal utføre arbeidet. 42 prosent av de midlertidige ansatte svarte at de ikke ønsker seg fast jobb i en undersøkelse utført av FAFO i 2016.

Likevel var det høy temperatur da regjeringen moderniserte arbeidsmiljøloven i 2015 og utvidet muligheten til å ansette midlertidig. Regjeringen fortjener skryt for at de sto i stormen. I neste regjeringsperiode må moderniseringen fortsette. Det må være enkelt for virksomheter å satse på nye mennesker, i nye markeder og på nye produkter, selv om de er usikre på hvordan arbeidssituasjonen vil være fremover.

Ikke reguler i hjel gode ideer

Digitale løsninger gir muligheter for å organisere arbeidet annerledes enn før. Gjennom formidlingsplattformer på nett og apper kan selvstendig næringsdrivende og frilansere tilby sine tjenester til både privatpersoner og bedriftsmarkedet. Slike forretningsmodeller gjør det enklere for bedrifter å finne bidragsytere utenfor sine egne fire vegger. Dette er positivt. Så kan det være at vi bør justere regelverket noe, men la oss for all del ikke regulere de gode ideene i hjel.

Ikke la lang permittering hindre omstilling

Permitterte arbeidstakere blir ofte sittende på gjerdet i stedet for å søke nye muligheter. Det er uheldig i en tid med behov for omstilling hvor kompetansen er etterspurt andre steder. Et eksempel på det er da nedbemanningen i oljebransjen gjorde at flere av Virkes kunnskap- og teknologivirksomheter da de så muligheter for å øke antallet ansatte fordi de opplevde økt tilgang på riktig kompetanse. I fjor valgte likevel regjeringen å utvide permitteringsperioden, slik at arbeidstakere kan være permittert et helt år. En ny rapport fra NAV slår fast det Virke fryktet; flere er arbeidsledige lenger når permitteringsperioden blir utvidet. Mange går ut hele permitteringsperioden før de søker nye jobber, selv om det kan vise seg at de blir sagt opp uansett til slutt. Istedenfor at permitterte arbeidstakere kommer i gang med jobbsøking med det samme, blir de sittende å vente fordi regelverket tillater dette.

Omstilling er krevende og for noen kan virkemidlene jeg har pekt på her fremstå som tøff medisin. Men vi må innse at det nye arbeidslivet utfordrer det etablerte. Jeg opplever at flere burde la seg inspirere av holdningen til mange unge. Breddeerfaring fra flere ulike jobber er i mine øyne ikke et tegn på ustabil arbeidskraft. Det er et tegn på at de er ambisiøse, ærgjerrige på kunnskap og på utvikling. Arbeidsgivere og arbeidstakere må utvikle seg hver eneste måned for å være i forkant når etterspørsel og arbeidsoppgaver endres. Det bør også regelverket som setter rammene for vårt arbeidsliv, slik at vi er konkurransedyktige i fremtiden.

 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen