Hyllest til en byråkrat!

Hyllest til en byråkrat!

Det er sjelden jeg slipper jubelen løs når statlige byråkrater har vært i sving. Men på sitt beste kan de skape løsninger på reelle problemer, utvikle metoder som er enkle å bruke og etablere verktøy som koster lite. Ja, det er helt sant! NOKUT, statens organ for kvalitetssikring av utdanning, har laget et enkelt, billig og ubyråkratisk system for å vurdere hva flyktninger som kommer til landet kan. Resultatet har de kalt Kvalifikasjonspass.

Når skattepenger brukes til innovasjon er det noe vi alle burde feire. Også byråkrater og politikere. Men så enkelt er det dessverre ikke alltid. Foreløpig ser det ut til at byråkratiet og regjeringen ikke ønsker å ta i bruk denne nyvinningen. De har bestemt at et annet statlig organ skal bruke noen millioner og et par år på å utvikle en app. Jeg velger å tro at det må være noe jeg har misforstått et eller annet sted, men så langt er jeg dessverre ikke overbevist om at det er slik det henger sammen.

Myndighetene burde heie fram innovasjon i egen sektor. Ikke dekke over den og i tillegg sløse med pengene våre. De store taperne i dette tilfellet er flyktninger og innvandrere som står og tripper for å komme i jobb. Men det er også et signal til nytenkende, effektive og handlekraftige byråkrater om at den slags må de slutte med – nå med det samme. Beskjeden ser heller ut til å være: Len deg tilbake og vent på et oppdragsbrev som kanskje en gang vil komme.

Flyktninger har strømmet til Norge i et langt større antall enn noen forestilte seg for et år siden. I 2015 kom det over 35 000. Alle var bekymret, samtidig som alle så ut til å mene at arbeidslivet var løsningen. Flyktninger må i jobb med det samme, var og er omkvedet – ikke minst fordi man tenker at der går integrering og språkinnlæring nærmest av seg selv.

Arbeidslivet er en god arena for å lære både språk, kultur og normer. Et langvarig utenforskap for flyktninger som kommer til landet er svært uheldig for alle parter. Med støtte fra samfunnet kan derfor bedriftene spille en viktig rolle. Men da må vi vite hva slags kompetanse hver enkelt har. Nå har flyktningstrømmen av ulike årsaker stoppet opp, men vi må like fullt ha på plass et verktøy som raskt kan tas i bruk og som kan skaleres opp eller ned avhengig av behov. Manglende kartlegging av flyktningenes kompetanse er sløsing med ressurser.

Og det er altså her Kvalifikasjonspasset kommer inn. Basert på en enkel og billig ansikt-til-ansikt-metode for å kartlegge både utdanning, yrkeserfaring og språknivå, lages det et kvalifikasjonspass. Der kan norske arbeidsgivere få en kvalifisert pekepinn om hva flyktningen foran dem har å tilby. Dette er selvsagt ikke godt nok for yrker med lisens- eller autorisasjonskrav, men for langt de fleste er det ikke nødvendig med et juridisk bindende dokument for å gi en flyktning en sjanse i bedriften. Som arbeidsgiver trenger du veiledning i om en bachelor virkelig er en bachelor slik vi forstår det, eller om ingeniøren foran deg har utdanning som fagarbeider eller på universitetsnivå.

Dessverre virker det som politikere heller vil vente på en app som skal være klar om et par års tid der flyktninger skal rapportere inn selv hva de har av formell utdanning. Det ville jo vært for galt å satse på en allerede utprøvd metode fra det stedet i statsforvaltningen som har best kompetanse på å vurdere utdanning fra utlandet.

Forstå det den som kan. Jeg er ikke i stand til å forstå det – og jeg synes det er synd dersom flyktninger fratas muligheten til å vise fram sin kompetanse fordi staten er redd for innovasjon i eget byråkrati.

Denne teksten sto først på trykk i Kapital 17. juni 2016 

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket