Av og til kan man bli villedet til å tro at de fleste ting deiser inn i hverdagen vår med storken. Ingen vet hvor de egentlig kommer fra. Stiller man spørsmålet ved frokostbordet om hvor smøret kommer fra vil nok kanskje den oppvakte tenåringen svare at det kommer fra butikken, eller som min seksåring kunne finne på å si, -det kommer fra kjøleskapet, uten større refleksjon om hvordan i all verden det har kommet inn der. I sommer da familien var på ferie i Danmark drakk vi melk fra Hirtshals (i følge kartongen), den hadde vært et sted før kjøleskapet, før butikken. Attpåtil hadde den bilde av en ku, som ikke var på det danske skilandslaget, på kartongen.
Er det så farlig da, om man ikke vet hvor alt kommer fra? Må man på død og liv vite noe om alt, all den tid det fungerer godt i hverdagen?
Selv mener jeg at denne typen informasjon er helt avgjørende for å ivareta vår kulturarv, få respekt for bruk av ressurser og forskjellige yrkesgrupper. Bak de produktene vi omgir oss med, ligger uttak av forskjellige råvarer med der tilhørende påvirkning på naturen. Det ligger høy kompetanse om bearbeiding og videreforedling som gjennom årtider har medført utvikling av ny teknologi og menneskelige fremskritt. Kort og godt samfunnsforståelse. Mange yrkesgrupper har vært involvert for å få min smørpakke inn i mitt kjøleskap. Skal noen velge disse yrkene også i fremtiden, må jo noen også vite hva det vil si å ta fagbrev i industriell meieriproduksjon, bli bonde, designer, lastebilsjåfør osv.
For å få dette frem, kan som sagt mer relevant informasjon på produktene være et virkemiddel. En annen måte å skaffe den oppvoksende slekt denne typen samfunnskunnskap på, er samarbeid mellom skolen og næringslivet. Derfor satte jeg som nyansatt i HSH pris på at min nye arbeidsgiver for tredje året har gitt en dag til skolen i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Denne dagen ble brukt til å diskutere med elevene omkring yrker, samfunn og problemløsing. Jeg håper derfor at også andre organisasjoner og bedrifter ser nytten av et slikt tiltak og kaster seg på telefonen til Ungt Entreprenørskap. Og en ting skal være sikkert – kunnskapen går i mange retninger og dimensjoner. Jeg har i hvert fall lært at i likhet med min smørpakke, kommer heller ikke flinke skoleelever med storken.
No comments yet.