Integrering – business as usual for handelen?

Integrering – business as usual for handelen?

Innvandring er ikke nødvendigvis problemfritt, men handelen har svært gode integreringsresultater å vise til. Familiene Friele, Rieber og Martens er blant dem.

UDI ruster seg til at opp mot 60 000 flyktninger og asylsøkere kan komme Norge i år. Nøkkelen til integrering er å få dem ut av mottak og inn i jobb så raskt som mulig. Integreringsjobben er stor – og det er også mulighetene. Det har handelen skjønt for lenge siden.

På 1600-tallet var hver 4. bergenser innvandrer. Den liflige duften av tørrfisk lokket innvandrere til byen, og salt, korn, vin og tysk øl flommet i retur. Danske og svenske unge menn som ville skape et bedre liv for seg og sine, reiste over grensen med håp om ledende stillinger i styringsapparatet.

Innvandringen var ikke problemfri, da som nå. Det hendte at bergenserne og hansatidens innvandrere var solid i tottene på hverandre. De gjensidige anklagene ligner dagen. Innvandrerne snøt angivelig på både vekt og kvalitet. De bodde i ghettoer, følte seg utrygge utenfor, og nektet tidvis høylytt å integrere seg. Og ikke nok med at de stakk av med jobbene – de lokket til seg damene i Bergen by også. Sånt var ikke populært den gang heller.

I dag bærer mange sine innvandrede familienavn med så mye stolthet som kun en bergenser kan oppdrive. Suksessfaktorene for datidens integrering gjelder fortsatt. Innvandrerne fikk bruke kompetansen sin. De brukte gründerånd og pågangsmot, og fikk rom til å bygge opp virksomheter som ga ringvirkninger langt ut over den enkelte familie. Og de klarte å overkomme språkbarrierene.

I Hansabyen Bergen gikk kommunikasjonen på et sammensurium av platt-tysk, nederlandsk, fransk og engelsk. Det gefallt ikke kjøpmennene i Bergen å gi fast empløi til besoffne bønhaser med hang til en daglig hivert eller tre, men for mosjøer og andre med kompetanse og arbeidslyst, var mulighetene mange. Et felles – og noe snodig – språk var broen mellom folk.

Virke og YS samarbeider om å få flyktninger raskt i arbeid. Handelen trenger drahjelp for å kunne gjøre en enda bedre integreringsjobb. Derfor stiller vi krav til regjeringen: To av dem, er å etablere et system for kompetansekartlegging i asylmottakene, og å øke tilskuddene til språkopplæring på arbeidsplassen kraftig. Arbeidsplassen er den beste og mest effektive arenaen for å lære norsk. Vi vet at det virker. Og det er ingen grunn til å vente på integreringsmeldingen for å komme i gang.

Den bergenske innvandringshistorien har høydepunkter nok til en festmeny. Familien Friele kom fra handelsbyen Stralsund, og Bergitha Friele startet sitt første dagligvareutsalg i 1763. Detleff Martens fra Ditmarsken løste borgerskap som baker i Bergen i 1723. Tysk-ættede Gottlieb Christian Rieber startet sin første forretning i 1879.  Resten av historiene er både velkjente og velsmakende.  Får handelen rammevilkår til å ta enda mer samfunnsansvar for integreringen, starter fremtidens suksesshistorier nå.

Mosjø: Ung, ugift mann fra velstående hjem. Fra fransk.

Besoffen. Full. Fra tysk – forsoffen.

Hivert: Kraftig dram. Fra sjømannsspråk: et fartøys krenging.

Gefalle: Behage. Fra tysk – gefallen.

Bønhase: En dårlig arbeider. Fra tysk: lofts-hare, i betydning en som satt stille på loftet og jobbet.

Empløi: Ansettelse. Fra engelsk: employ.

 

 

 RSS feed for Ingvill Størksen

Siste innlegg av Ingvill Størksen