Kjære LO, bli med inn i det nye arbeidslivet

Kjære LO, bli med inn i det nye arbeidslivet

LO er denne uken samlet for å enes om hvilke saker de skal kjempe for de neste fire årene. Jeg ønsker dem en god debatt om hvordan vi kan ta med oss det beste av norsk arbeidsliv inn i fremtiden – og hva som må endres for at vi skal få det til.

Produktivitetskommisjonen, arbeidstidsutvalget, perspektivmeldingen er samstemte: vi må være forberedt på å jobbe mer og annerledes fremover. Ny teknologi og digitalisering gir nye muligheter for å jobbe smartere.  En fersk rapport fra ILO, FNs arbeidslivsorganisasjon, fastslår at det er mange positive effekter av teknologi i arbeidslivet. Det gir mer effektiv kommunikasjon både internt og eksternt, og de ansatte får økt autonomi og større muligheter til å påvirke når og hvordan de jobber. Jevnt over bidrar teknologien til å skape en bedre balanse mellom jobb og fritid, fordi det blir enklere å styre hverdagen slik at dette kan kombineres på en smidig måte. Samtidig må ledere være bevisst på at uklare grenser for arbeidsdagen kan føre til mer stress. Denne utfordringen løses best gjennom ledelse, ikke lovregulering, slår rapporten fast

Jeg er glad for at sentrale tillitsvalgte i LO snakker varmt om digitalisering og mulighetene dette gir, men så spørs det om man klarer å holde fast ved dette når de konkrete spørsmålene skal diskuteres. Reaksjonene i kjølvannet av utredningen om delingsøkonomi, kan tyde på at det fremdeles er et stykke mellom ord og handling.

Når arbeidsmiljøloven nevnes, blir det derimot fort temperatur. Arbeidstakerorganisasjonene gjentar sitt mantra om at alle endringer må reverseres for å sikre et anstendig arbeidsliv – til tross for at det er lite som tyder på at arbeidslivet er mindre anstendig nå enn for fire år siden.

Nå bør vi heller løfte blikket og snakke om hva som skal til for at loven skal oppleves som en relevant vernelov som gir rom for å drifte virksomhet på en fornuftig måte.

Det er ingen tvil om at arbeidstaker på ulike arbeidsplasser har ulike vernebehov. Det er for eksempel stor forskjell på om man må vernes fra å få en planke i hodet på en byggeplass, eller å vernes mot å være «for tilgjengelig». Samtidig er det stor forskjell på vernebestemmelser som først og fremst skal ivareta sosiale forhold – og de som har rene helsemessige begrunnelser. Arbeidsstokken er forskjellig, og verneregler som er innrettet etter noens grupper sosiale forhold gjelder ikke for alle.

Loven forutsetter at arbeidstid er den riktige målestokken på arbeid, selv om mange opplever at resultatene de leverer – og oppgavene som løses – er viktigere enn tilstedeværelsen i seg selv. Arbeidstidsreglene trenger en «bli-ny-dag» for å passe bedre inn på de arbeidsplassene der de tradisjonelle løsningene ikke lenger er gode nok.

Delingsøkonomien og digitale plattformer legger til rette for at flere kan velge å være selvstendig oppdragstakere, fremfor fast ansatte. Selv om utviklingstrekkene tilsier at vi vil se mer av den type tilknytningsformer, ligger det et forslag på bordet om at kongressen skal vedta at andelen faste, hele stillinger skal være målet på arbeidslivspolitikken. Det blir for snevert. Selv om det er bred enighet om at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv må det også være rom for å velge andre løsninger. Det vil være til fordel for alle. Det er ikke alle som kan utføre arbeid som vil eller kan ha en full, fast stilling – og det er ikke alle virksomheter som har et bemanningsbehov som gir grunnlag for dette. Fremover tror jeg vi vil se et økt behov for at virksomheter tilknytter seg eksterne samarbeidspartnere som kan bidra med spisskompetanse og et syn som utfordrer eget tankesett – som et skritt på veien mot å sikre at virksomheten også skal ha lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden.

Utfordringene i det nye arbeidslivet blir ikke løst av at fremtidsvegring. Jeg ser frem til å fortsette diskusjonene med LO-lederen når kongressen er overstått.

 

 

 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen