HSH mener at landbrukspolitikken med avtalte prisøkninger i jordbruksoppgjørene, konsentrasjonen i den landbruksbaserte industrien og markedsreguleringen ikke er bærekraftig. Foto: Marte christensen/HSH
Gir Matkjedeutvalget oss forslag som er myntet på å styrke konkurransen i hele verdikjeden for at priser skal gå ned og utvalget opp, eller fremmer utvalget forslag som er myntet på å føre makt fra dagligvareleddet og bakover i verdikjeden, for at prisene skal kunne gå opp og utvalget reduseres? Vi frykter det siste.
Lekkasjer fra utvalget synes å peke i retning av en kraftig politisk slagside. Vi vet at utvalget lar jordbruksoppgjør, målpriser og importvern ligge, selv om det forklarer det norske prisnivået og utvalget i butikkene. Men utvalget skulle da se på hele verdikjeden og kan vel ikke hoppe bukk over markedsmakt og mangel på konkurranse i industrien, f.eks landbrukssamvirkenes dominerende stilling?
HSH er bekymret for at vi på bakgrunn av udokumenterte påstander får politisk motiverte forslag fra utvalget som har til hensikt å svekke konkurransen i verdikjeden og Konkurransetilsynets rolle, innføre mer politisk styring over de delene av verdikjeden landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i dag ikke kan kontrollere (dagligvareleddet) og etablere virkemidler for å føre makt bakover i verdikjeden der Brekk mener den hører hjemme – hos den landbruksbaserte samvirkeindustrien.
En indikasjon på konkurranseforholdene får vi når vi ser på prisveksten på mat det seneste året. Prisutviklingen fra februar i fjor til februar i år viser at matprisene steg med 0,4 prosent. Dette til tross for at produsentene og næringsmiddelindustrien på sin side økte prisene med hhv 4,2 og 4,5 prosent. Bøndene fikk også gjennomslag i jordbruksoppgjøret i fjor for sterk økning av målprisene på frukt og grønt. SSBs konsumpriser viser at dagligvarehandelen har holdt igjen og ikke tatt ut prisøkningene til forbrukeren. Og hva forteller det oss? Stikkordet er konkurranse. Konkurransen råder i dagligvarehandelen, den er heller tvilsom bakover i verdikjeden.
HSH er bekymret for at vi får en negativ utvikling mht priser og utvalg dersom enda mer makt føres til den landbruksbaserte industrien. I meieri og kjøtt- og fjørfesektoren er konsentrasjonen stor. Tine og Nortura dominerer fullstendig som avtakere av bøndenes produkter, og har gjentatte ganger vist at de er villige til å bruke sin stilling til å skvise konkurrenter. De er også markedsregulatorer. Brekks regjering har bidratt til denne utviklingen ved å svekke konkurransen i landbruksindustrien ytterligere, f.eks i kjøtt og fjørfesektoren. Regjeringen drev igjennom Priors oppkjøp av Nordgården, dernest fusjonen mellom Prior og Gilde – mot Konkurransetilsynets ønske. Har dette gjort Nortura til en bedre bedrift som gir grunnlag for lavere priser og nye produkter? Nei, det er ikke det jordbruksforhandlingene og reguleringsregimet er innrettet på. Det er snarere å skape muligheter til å ta ut høyere priser på bondens produkter. Tenk hvilke utviklingsmuligheter Nortura og Tine ville få om de kunne konsentrere seg om å effektivisere og innovere. Og tenk om vi kan kaste målpriser på båten og støtte bonden på andre måter.
HSH mener at landbrukspolitikken med avtalte prisøkninger i jordbruksoppgjørene, konsentrasjonen i den landbruksbaserte industrien og markedsreguleringen ikke er bærekraftig. Norsk næringsmiddelindustri, som forvalter tusenvis av arbeidsplasser, har svært lav produktivitetsvekst sammenlignet med andre næringer i Norge – ikke minst sammenlignet med varehandelen – og sammenlignet med konkurrentene i andre land som Sverige, Finland og Danmark. Det gir seg utslag i en svært høy grensehandel og at dagligvarekjedene ønsker å satse mer på egne merker. Folk vil ha alternativer. Og hvordan vil Nortura og resten av samvirkeindustrien stå seg når vi en gang må redusere på importvernet?
I stedet for å komme forbrukerne i møte og forberede norsk næringsmiddelindustri på en ny internasjonal avtale om reduserte importbarrierer, vil Brekk styrke mulighetene til å ta ut økte priser til bonden. Da har han to hovedutfordringer: Dagligvarekjedene og WTO-avtalen, der vi etter de seneste årenes kraftige målprisøkninger stanger i tolltaket. Importvernet må styrkes og dagligvarekjedene må svekkes så de ikke kan presse ned prisene fra leverandørene. Dagligvarekjedene bør helst splittes opp, slo Senterpartiet fast på sitt landsmøte. Da vil utvilsomt prisene øke. Svekket innkjøpsmakt for dagligvarehandelen vil utvilsomt også innebære at hundrevis av utkantbutikker forsvinner. Mange overlever i dag fordi de kan være del av et innkjøpsfellesskap.
No comments yet.