Midlertidig lov om midlertidig ansettelser?

Midlertidig lov om midlertidig ansettelser?

De to siste årene har Arbeiderpartiet snakket så høyt om hvordan reglene om midlertidige ansettelser skaper et brutalt arbeidsliv, at de glemte å se på virkeligheten før landsmøtet vedtok et løfte om å gjøre det vanskeligere å ansette folk i begrensede perioder.

Alle er enige om at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det gjelder også arbeidsgivere, arbeidsgiverorganisasjoner, Høyre og FrP – selv om det ikke hørtes sånn ut i Jonas Gahr Støres’ tale til landsmøtet.

Det finnes fornuftige unntak fra de fleste regler, og reglene om midlertidige ansettelser er et godt eksempel på dette.

Det stilles sjelden spørsmål om hvorfor virksomheter har behov for vikarer. I et velferdssamfunn der nybakte foreldre har rett til å være borte fra arbeidsplassen i to år, og arbeidstakere har rett på utdanningspermisjon i inntil tre år, oppstår det mange situasjoner med behov for arbeidskraft selv om det ikke er en ledig fast arbeidsplass.

I tillegg har vi et sykefravær på verdenstoppen som gjør at vikarer er en viktig løsning på bemanningsknipe i korte og lange perioder. 44 prosent av de midlertidige ansettelsene er avtaler som er gjort for å løse slike situasjoner der virksomheten trenger en som kan steppe inn fordi en ansatt er borte fra jobben en periode.

De resterende midlertidige kontraktene brukes typisk i situasjoner der bemanningsbehovet er kortvarig eller usikkert. Et hotell på Vestlandet som er stengt store deler av året har midlertidige ansatte som kommer tilbake år etter år for å jobbe gjennom sesongen. En liten bedrift som vil satse på et nytt produkt eller i et nytt marked kan velge en midlertidig ansettelseskontrakt for å teste ut om ideen er liv laga, med litt lavere risiko enn ellers.

Arbeiderpartiet foreslår å stramme inn disse reglene, og begrunner det med at summen av muligheter for midlertidige ansettelser gir oss et brutalt arbeidsliv. Det er en påstand det er umulig å dokumentere.

Bruken av midlertidige kontrakter har riktignok økt med 0,5 prosentpoeng siden regjeringen utvidet muligheten for å ansette midlertidig i 2015. Hvis vi derimot ser utviklingen over litt tid,er den lavere enn perioden før 2008. Derfor gir forskerne klar beskjed om at det er for tidlig å si noe om økningen er en varig oppgang eller ikke, og at det er for tidlig å konkludere om hvordan reglene har virket.

Det er heller ikke et likhetstegn mellom det å ha en midlertidig kontrakt og det å oppleve at arbeidslivet er brutalt. Rundt 40 prosent av de midlertidige ansatte sier at de ikke ønsker en fast stilling. Det er litt for mange folk til at Arbeiderpartiet bør overse dem.

Uansett hvem som sitter i regjeringskontorene til høsten håper jeg at vi kan samarbeide om å videreutvikle arbeidsmiljøloven til et relevant og brukervennlig regelverk. Arbeiderpartiet er en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet, hvis vi kan diskutere behov for endringer og konsekvenser av lovendringer på bakgrunn av hvordan det ser ut i den virkelige verden. Det siste vi trenger i en tid med behov for omstilling og vekst, er ubegrunnet svartmaling.

Denne teksten ble først trykket i Dagens Næringsliv 29. april.

 

 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen