En industrimelding også for tjenestesamfunnet

En industrimelding også for tjenestesamfunnet

Regjeringen la i dag fram industrimeldingen. Vi står i den 4. industrielle revolusjon: Ny teknologi, roboter og digitalisering endrer måten vi jobber på og vil kreve et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, differensiert og der produksjonen i større grad vil basere seg på tjenester – uavhengig av hvilken næring eller bransje man tilhører.

Det er derfor gledelig at tiltakene i industrimeldingen, tross navnet, ikke ensidig retter seg mot norske industriarbeidsplasser. Regjeringen vil sette i gang en Digital21-prosess for økt digitalisering i hele næringslivet. Formålet er å etablere en helhetlig og samlende strategi på tvers av næringer og bransjer, slik at næringsliv og kunnskapsmiljøer kan samle seg om felles strategiske mål, tiltak og politikkprioriteringer. Virke står sammen med en rekke andre organisasjoner bak initiativet Digital21 – og er gjennom arbeidet med industrimeldingen blitt lyttet til!

At teknologi både fjerner og skaper nye jobber, er ikke noe nytt. Siden 1970-tallet har automatiseringen i industrien frigjort 128 000 arbeidsplasser som har gått inn i privat og offentlig tjenesteyting. Bruk av ny teknologi har preget de næringene som har hatt den desidert sterkeste produktivitetsveksten de siste tiårene: Varehandel (helt siden 1970-tallet), IKT-næringene (fra begynnelsen av 1980-tallet) og Finansierings- og forsikringsvirksomhet (fra begynnelsen av 1990-tallet).

Så hva er det med dagens digitaliseringsbølge som er nytt, og gjør det så viktig at regjeringen ruster alle næringer for den nye teknologiske revolusjonen.

Digitale teknologier skaper muligheter for alle næringer

Industrimeldingen svarer på hvordan industrien skal anvende ny teknologi, men i den nye digitale æra skaper teknologien fundamentale endringer på tvers av alle næringer. Nye teknologier som kunstig intelligens, robotisering, tingenes internett, 3D-printing og nye plattformer har modnet over lang tid. Nå er det ikke lenger bare effekten av enkeltteknologiene som får betydning, men også samspillet mellom dem og evnen til å bruke dem på nye områder. Potensialet for innovasjon og økt produktivitetsvekst som følge av digitale nøkkelteknologier er enormt! Ta for eksempel varehandelen – Norges største private sysselsetter var på 90-tallet vekstvinner i produktivitet blant annet som følge av datastyrt prising og automatiserte logistikksystemer. Handelen vil definitivt også framover utvikles mest på grunn av nye teknologier – bare tenk på kraften som ligger i store datamengder og verdien av sømløse fysiske og digitale verdikjeder fra produsent til konsument.

Digitale teknologier utfordrer alle arbeidsplasser

Næringspolitikk er også sysselsettingspolitikk. Digitaliseringen representerer en kraftig potensiell økning i produktivitetsgevinster og velferd, men samtidig kan roboter ta 1/3 av nåværende typer jobber i løpet av de neste 20 årene. Ingen bransjer er skjermet fra denne utviklingen og yrker på midten og bunnen av kompetanseskalaen vil være særlig utsatt. Siden 1970 har antall sysselsatte i Norge økt med over 1 million – jobber som i all hovedsak er skapt i tjenesteytende næringer. Men med digitaliseringens andre bølge er det ikke lenger opplagt at disse næringene vil stå klare til å ta imot avskalling av industriarbeidsplasser eller vil skape netto jobbvekst. En offensiv næringspolitikk må se utfordringene produktivitetsveksten tar med seg, og se på hvor og hvordan man kan skape helt nye arbeidsplasser. Mest sannsynlig blir det ikke i industrien.

Digitale teknologier forsterker transformasjonen mot tjenester

Å skille mellom produksjon av produkter og av tjenester er i ferd med å bli unaturlig, og dermed også skillet mellom industri og tjenestenæringer. En stadig større andel av produksjonen skjer i tjenestenæringene. Tjenester har fått en stadig viktigere rolle i tradisjonelle, produktorienterte bransjer. Bilbransjen er ett eksempel. Kjøper man en ny Tesla i 2017, er gratis internettilgang, serviceavtaler og tilgang til et eget ladenettverk bare noen av de tjenestene som er inkludert. Strekker vi bilbransjen enda lenger ser vi at eierskap til produktet også erstattes gjennom bilbrukstjenester som Uber og Nabobil.no. Denne typen «tjenestefisering», altså hvor mye av inntjeningen som kommer fra tjenester, skjer i økende grad i de fleste bransjer.

De nye digitale teknologiene transformerer dagens forretningsmodeller fundamentalt, skaper nye informasjonsplattformer og nye forbruksmønstre på tvers av næringer. Det vil påvirke både store og små virksomheter, fra nord til sør i Norge. Det er derfor avgjørende med en næringspolitikk som utnytter hele Norges potensial for å skape konkurransedyktige virksomheter.

 

 RSS feed for Vibeke Hammer Madsen

Siste innlegg av Vibeke Hammer Madsen