Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Ovenstående sitat sto å lese på en venninnes T-skjorte da hun var på sommerbesøk på hytta mi. Og det er jo helt rett – selv om mange ynder å si at vi er blitt et land befolket med kaffelattedrikkende makelighetsdyr som finner seg stadig bedre til rette i den oljemarinerte hengekøya.

Norge er en liten, åpen økonomi, som absolutt ikke har tid eller råd til å la humla suse – nå som digitaliseringens tidsalder er over oss. Alle – og da mener jeg alle og ikke bare «alle» – snakker om digitalisering uavhengig av hva som er det «egentlige» temaet. Jeg trenger ikke vite hva spørsmålet er. Uansett er digitalisering svaret. Og det er jo bra. Det er bra at vi tar inn over oss at digitaliseringen er en sterk driver for endring, og at løsninger vi ser som naturgitte i dag, kan være utdaterte før året er omme. Det gjør at vi får gnagsår på tærne av å være så langt framme i skoa. Og at vi om kun kort tid har lagt oss til en slags nymotens Birger Ruud-knekk av å være så framoverlent.

Samme venninne har nettopp fått seg ny jobb etter mer enn 20 år i samme firma. Hun skal nå bli digitaliseringsagent i en kommune nær hovedstaden. Ja, digitaliseringsagent. Jeg trodde et øyeblikk hun spøkte da hun fortalte meg om det, men jeg tok meg raskt sammen. Digitalisering er jo uansett svaret – så jeg burde heller bøye meg i hatten for at en kommune – en kommune – så til de grader har skjønt hva det dreier seg om.

Det er betryggende at ikke bare Skedsmo kommune har skjønt det. Boston Consulting Group mener det gjelder landet som helhet. Vi er nemlig karakterisert som en av de digitale «frontrunners» i Europa. Det er land som har et lite hjemmemarked og derfor er avhengig av IKT-eksport. I tillegg må man som land score høyt på digitalisering og innovasjon. Joda, vi er et lite land som er vant til å eksportere, og joda, vi nordmenn er glad i og har økonomi til å kjøpe inn stadig flere duppedingser. Men gjør det oss i stand til stå løpet ut – eller blir vi mer for en hare på 1500 meter å regne?

Jeg vet ikke, men jeg mener vi bør utnytte et klart fortrinn vi allerede har og har hatt lenge: Vårt næringsliv består av veldig mange små, noen mellomstore og bare noen ytterst få store virksomheter. Og det er de små (og raske) som har mest å vinne og som nok har de beste forutsetningene også:

Stordriftsfordelene som har beskyttet de store og veletablerte svinner hen. Infrastruktur, kapital, kunnskap og markedstilgang er langt mer tilgjengelig nå enn før. De store kan heller oppleve å sakke akterut i feltet på grunn av en naturgitt(?) gravitasjon mot kjernedriften, korte (kvartalsrapport)perspektiver og manglende innovasjonskultur. Og jeg har empiri å støtte meg på. Her er noen eksempler på nye forretningsmodeller vi ser blant mindre virksomheter i og utenfor Virke der jeg jobber:

  • Kreative samarbeidsmodeller og økosystemer av varierende størrelse gir mye bredere kompetanse til en langt lavere pris
  • Nye tjenester etableres som støttespillere og tilleggstjenester til større og nye forretningskonsepter
  • Digitale formidlingstjenester kan enkelt stables på beina fordi de ikke har egne produkter eller logistikk
  • Nye aktører formidler digitalt spissete tjenester som møter personlige behov vi for få år siden ikke visste at vi hadde

På App Store (og andre markedsplasser) stiller store og små aktører side om side i den digitale hylleplasseringen. Den beste (og raskest etablerte) appen vinner, ikke nødvendigvis den som er produsert av det største selskapet. Og det kan bli stort også:

Norske Gelato Group har utnyttet teknologien til å skape innovasjon og forretningsmuligheter innenfor en av verdens største industrier. Bedriften selger trykkeritjenester i 40 land uten selv å eie ett eneste trykkeri. De gjør det via en skybasert IT-løsning og ved å knytte til seg infrastruktur og kompetanse utenom egen virksomhet.

Nå som sommerferien er over, og vi er i gang med et nytt arbeidsår, må derfor mottoet være: Det bor en digitaliseringsagent i oss alle, om vi tar av det analoge skallet (fritt etter smurfene fra akk så digitalt lenge siden).

 

Dette innlegget sto først på trykk i Kapital.

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket