Norges vei mot TV-seriegull

Norges vei mot TV-seriegull

Norske tv-serier gjør det bedre enn noen gang, og vi er på god vei til å bli best i Norden og dermed best i verden. Om vi faktisk blir det, avhenger av politikernes vilje til å sikre penger til stadig nye serier.

Norske TV-serier er bedre og sees av flere enn noensinne. De begeistrer, fortviler, underholder, bekrefter og utfordrer identitet. Nå lar også utledingene seg begeistre og norske TV-serier reiser lengre og til flere land enn tidligere. Disse TV-seriene skapes av både av uavhengige produsenter og NRK med norske kringkasterne som hovedkunde, mens strømmeaktørene vaker i vannskorpa. Vi er på vei inn en ny norsk TV-industri som ikke lar seg reise uten trekkraft. Derfor trenger vi tydelige mål og virksom politikk.

Rom for mer serieproduksjon
I det som kalles TV-dramakonventet har den norske TV-dramabransjen satt nye mål for bransjen fram mot 2022:
• Befeste drama som næringen som styrker norsk språk og kultur
• Doble antall minutter norskprodusert TV-drama
• Vinne Emmy og Prix Europe for beste TV-drama
• Norge best i Norden
• 100 millioner i friske penger fra verdikjeden og insentivordningen

Vi er allerede på vei til å nå flere av målene. Regjeringens TV-melding viser at man forstår TV-dramas betydning for norsk kultur og som næringsvei, sjøl om tiltakene må bli klarere. Når MTG varsler en storsatsing på TV-drama samtidig som de tradisjonelle bestillerne NRK, TV2 og TV Norge kjemper om det beste norske innholdet, så er det rom for fortsatt flere serier. Kvaliteten er ypperlig og vi kan nok snart applaudere de som henter hjem flere store priser. Men rom for mer produksjon betyr ikke at det går knirkefritt.

Rettighetstvister og pengemangel sinker produksjonen
Sjøl med høyt kostnadsnivå i Norge, så er kupert rettighetslandskap et vel så stort hinder som høye lønninger for å få opp mer produksjon i Norge. Her har fagforeningene og vi arbeidsgiverne en felles floke å løsne for at det skal være lettere å produsere og videreselge norsk drama.

Så er det pengene, for gode TV-serier krever mye risikokapital. Her skorter det litt. Den norske filminsentivordningen diskriminerer ikke lenger norske produksjoner, men arbeidet med å få de som tjener penger på det norske innholdet til å være med på å finansiere det, går treigt. Kulturministeren er på ballen, men må raskt få sendt noen strategiske pasninger mot målet om ikke sjansen skal dø hen.

Bransjen venter på faktiske politiske reguleringer
Kulturminister Linda Hofstad Helleland har lenge meldt at hun forventer at alle som tjener penger på norsk innhold også bidrar til å investere i mer innhold, altså kringkastere, strømmetjenester, distributører og også nettleverandører der godt over halvparten av trafikken er audiovisuelt innhold. Hun har også bestilt en analyse av hvor mye penger som går i hvilke strømmer. Det er på tide at forventningene blir faktiske reguleringer. Arbeiderpartiet lover å utvikle en egen politisk seriestrategi etter valget, og gir dermed en utfordring dagens regjering om å følge opp i høstens valgkamp. Å se den politiske viljen bli til konkrete forslag er kjærkomment. Bransjen har allerede pekt på noen av tiltakene. På neste TV-dramakonvent på Farris bad 4. januar er bransjen klare å finpusse dem med sittende kulturminister.

 RSS feed for Torbjørn Urfjell