I debatten om pensjonsreformen som innføres fra 2011 synes jeg det har vært lite snakk om de nye, svært positive mulighetene som åpner seg for mange. Etter fylte 62 år blir det mulighet til å ”ta ut pensjon” til forskjell fra dagens ”gå av med pensjon”. Det blir ingen begrensninger på hvor mye man har lov til å tjene samtidig som man tar ut pensjon. I debatten har det blitt fokusert på viktigheten av at folk med dette oppfordres til å stå i arbeid.
Veldig viktig det – for all del!
Men hva med også å trekke frem de fantastisk nye mulighetene dette skaper for den enkelte: Etter fylte 62 år kan mange få en helt ok, sikker og garantert inntekt uten å jobbe. Dette gir en frihet og muligheter de aldri har hatt. Og jeg tenker da slett ikke bare på muligheten til å la være å arbeide, arbeide noe mindre enn før eller lignende, men mulighetene til å gjøre helt andre, spennende valg.
Bare tenk på hvor mye mindre risikabelt det blir å bytte jobb: Om jeg ikke trives, kan jeg slutte ettersom pensjonen kommer inn på konto hver måned uansett. Kanskje den trygghetssøkende byråkraten med mange ideer nå tør å satse og starte for seg selv? Teoretikeren som alltid har likt å snekre – hva velger hun? Skal jeg prøve meg som freelance-journalist eller forfatter nå?
Jeg ser pensjonsreformen som en enorm velferdsreform som gir oss nye valgmuligheter. Det blir spennende å se hva folk velger. Jeg håper vi tar vare på muligheten, at lover, regler og ordninger ellers legges til rette slik at folk kan følge sine ønsker.
Jeg kan ikke forstå annet enn at det vil utløse en mengde energi, kreativitet, arbeidsglede og produksjon fra befolkningen på 62+ om vi gjør dette riktig!
No comments yet.