Tid for sykelønnsdebatt

Tid for sykelønnsdebatt

Norge har det høyeste sykefraværet, og de høyeste kostnadene knyttet til sykefravær sammenlignet med andre OECD-land. Vi har dobbelt så høyt sykefravær som finnene og tre ganger så høyt som islendingene. Dette utfordrer velferdsstatens bæreevne, og det svekker virksomhetenes konkurransekraft i et stadig mer globalisert arbeidsmarked.

Dette er ikke bare et spørsmål om utgifter, men et spørsmål om vi mister verdifull arbeidskraft som kunne vært helt eller delvis i arbeid. Det er på tide å stille spørsmål ved en sykelønnsordning som koster samfunnet milliarder.

Elefanten i rommet

De syke skal få lov til å være syke. Ingen kan være uenige i det. Men vår sykelønnsordning bidrar til at sykefraværet blir høyere enn det egentlig er grunn til. I Proba samfunnsanalyses internasjonale sammenligning av sykefravær konkluderer de med at det er «grunnlag for å anta at den generøse ordningen vi har i Norge er en viktig årsak til forskjellene [i sykefraværet]». Det er lov å være uenig i denne konklusjonen, men det bør ikke være lov å avlyse debatten.

Dessverre er det nettopp det regjeringen og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie gjør, under henvisning til at sykelønnen er fredet ut avtaleperioden for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Perioden utløper allerede neste år, så det er nå vi må starte debatten om hva slags ordning vi skal ha i fremtiden.

Det er ingen enkle svar, men vi må stille spørsmålene om hvordan vi på en hensiktsmessig måte fordeler de økonomiske byrdene mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og velferdsstaten, og som samtidig gjør at flere står i jobb.

Fremtidens sykelønnsordning

Etter 16 år med IA-avtale er det nå på tide at vi ser nøyere på hvordan sykelønnsordningene er innrettet. Et alternativ er å gi arbeidsgivere et større ansvar for langtidssykefraværet. I dag bærer arbeidsgiver hele kostnaden for de første 16 dagene ved sykdom. Det er mulig å se for seg at denne kostnaden fordeles utover i sykdomsperioden, noe som vil gi arbeidsgiver et større insentiv til å få den sykmeldte helt eller delvis tilbake i jobb. Et annet alternativ er å redusere sykelønnen for den ansatte, fra 100 til f.eks. 80 prosent av ordinær lønn, noe som vil gi den ansatte et større insentiv til å komme tilbake på jobb. Et tredje – og kanskje mer realistisk – alternativ, er en kombinasjon av endret arbeidsgiverperiode og redusert dekningsgrad for ansatte.

Uansett hvilket alternativ vi ender opp med, må dette ses i sammenheng med andre tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet: Tidligere intervensjon og bedre oppfølging av sykmeldte, flere virkemidler til virksomhetene, styrking av ordningen med helsetjenester og ikke minst legers sykmeldingspraksis. En viktig brikke her er NAV, som sitter på en uvurderlig innsikt som det må lyttes til. De fortjener honnør for at nettopp de, i desember i fjor, etterspurte et utredningsarbeid om sykelønnen, noe vi naturligvis ønsker velkommen. Det er derimot forunderlig og beklagelig at ikke LO, regjeringen og opposisjonen ønsker debatten velkommen.

 


 

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket