Forfatter Sidsel Mørck tok forleden til orde for forbud mot reklame for flyreiser på linje med reklameforbudet for tobakk og alkohol. Det er ikke første gang ”kjendiser” demonstrerer sitt miljøengasjement uten å komme med en faglig begrunnelse, og det blir heller ikke den siste. Det er alt for mange som tror at ruteflyene er miljøsynder nr 1 og at alt blir så meget bedre om man klarer å få bukt med uvesenet. Først noen facts: Den samlede flytrafikken står for mellom 3 og 5 prosent av de totale utslipp (tallet varierer med forskjellige måter å korrigere for skadevirkningene av høyden utslippene foregår på). Til sammenlikning er de totale utslippene knyttet til driften av verdens datamaskiner høyere enn for flytrafikken. Skriver Sidsel sine manus på PC..? Fyyyyy..
Men uansett: Flytransport forbruker fossilt brensel og forurenser. Vi skal ikke løpe fra det. Og det er så alt for lett å hevde, slik mange gjør, at ferietrafikk er en ”unødvendig luksus” og følgelig må begrenses, ja, endog bekjempes. Men utsagnet viser en urovekkende mangel på innsikt og kunnskap. For våre feriereiser er ikke ”en unødig luksus” for den milliarden mennesker rundt i verden som har sin arbeidsplass direkte eller indirekte knyttet til turistindustrien. Det er ikke en ”unødvendig luksus” for samfunn – gjerne i utviklingsområder – som har hatt en signifikant, økonomisk vekst de siste 20 – 30 årene. Turismen er verdens største eksportnæring, og helt avhengig av flytransport (utslippene målt i passasjerkilometer er som regel lavere enn for alternative transportmåter).
Flytrafikken har – uansett facts og økonomisk forståelse – sine fiender. Turismen har – uansett det faktum at den representerer både forurensning og ”ressurskamp” på destinasjonen – sine tilhengere. Som vanligvis står på hver sin tue og hiver mer eller mindre dokumenterte argumenter i hodet på hverandre. Dermed kommer man vanskelig videre i kampen for å redde framtiden. Ikke bare klodens, men også samfunnenes.
HSH gjør noe vi med beskjedenhet tror er nyskapende: Vi vil ikke bagatellisere de utfordringer turistindustrien står overfor eller det ansvar den har. Vi vil heller ikke se bort fra den verdi turistnæringen har som redskap til velstandsutvikling og verdiskapning – både her hjemme og helt til de fattigste utviklingsland. Problematikken skrider over både lande- og bransjegrener. Vi ønsker å kjempe for å redusere, kanskje fjerne de negative konsekvensene av virksomhetene samtidig som vi søker å bevare de positive ringvirkningene. Bærekraft er et stikkord her. Det betinger at begge sider aksepterer noen ”sannheter” de ikke liker eller setter spørsmålstegn ved. Men det er nødvendig for å lage en felles plattform for mål og tiltak. Vårt bidrag til å starte denne prosessen, er et seminar HSH Reise Utland inviterer til 11. januar 2011. Navn som Erik Solheim, Bjørn Kjos, Justin Francis og Murray Simpson er blant navnene i programmet, sammen med vår egen Vibeke Hammer Madsen, og Andrew V. Cooper fra Thomas Cook Group.
Først når turistindustrien slipper å kjempe mot motstandere som kommer med lignende argumentasjon som den Sidsel Mørck framviste, kan vi konsentrere oss fullt ut om det vi må og skal gjøre: Utvikle en bærekraftig turisme som skader minst mulig og hjelper mest mulig.
