Utdanning, utdanning, utdanning

Det har vært regjeringens mantra i statsbudsjettet fra Kunnskapsdepartementet for 2015. Og det er vel bra, tenker du sikkert. Systematisk satsing på utdanning er selvsagt aldri feil, snarere tvert i mot. Men et enøyd fokus på at stadig flere studiepoeng nær sagt uansett gir rett kompetanse både for nåtid og framtid, er derimot veldig feil.

Ekstra interessant er det når professor Ivar Frønes hevder følgende for 600 personer som er samlet på nasjonal IA-konferanse: «Vi er der nå at vi har mange med lang utdannelse men mangler kompetanse». Det er en viktig erkjennelse som gjør at vi verken klarer å utnytte den utdannete befolkningen vi har godt nok, ei heller sørge for at den kompetansen som utvikles i arbeidslivet hver eneste dag blir satt i system og integreres også i utdanningssystemet. Både kunnskapsminister og arbeidsminister bør lytte til Frønes.

Regjeringen virker genuint entusiastiske når de beskriver mulighetene og forbedringspotensialet i det formelle utdanningssystemet. Det er et godt og viktig utgangspunkt. Det må være derfor de mener at vi nær sagt automatisk får bedre kvalitet i skolen med lengre lærerutdanning, og at utdannete lærere trenger enda mer tid på høyskolebenken for å gi elevene bedre tilpasset opplæring. Det må være derfor de også mener at livslang karriereveiledning får økt kvalitet ved å opprette egen masterutdanning for rådgivere og andre som mest av alt etterspør mer kompetanse om det arbeidslivet elever og studenter skal ut i.

All politikk og alle tiltak skal tydeligvis utvikles innenfor utdanningssystemet – det blir nesten som om man tror at kompetanse og utdanning er utbyttbare størrelser, og at mer av det samme er den riktige responsen på enhver utfordring vi har. Det er stikk i strid med de rådene vi har bedt om å få fra OECD som relativt nylig la fram sin rapport om en fremtidig «Skills strategy» for Norge. Der fremholdes det at vi mangler de nødvendige bindeleddene mellom den kompetanse som utvikles i arbeids- og samfunnsliv og det utdanningssystemet vi holder oss med.

Jeg savner en likeverdighet mellom yrkesrettede og akademiske utdanninger. Den yrkesfaglige utdanningsveien i Norge får liten oppmerksomhet i statsbudsjettet på tross av at «Yrkesfagløftet» er lansert som begrep. Vi ser heller ingen styrking av arbeidslivets innflytelse på utdanninger på ulike nivå.  Virke har eksempelvis foreslått at det utredes hvordan et semester i arbeidslivet skal kunne bli et tilbud på alle bachelorutdanninger på lik linje med et semester i utlandet.

Men den største utfordringen ligger i en nærmest total mangel på å beskrive og utvikle en kompetansepolitikk som verdsetter læringen som foregår på andre arenaer enn i det formelle utdanningssystemet. Regjeringen setter opp som sitt overordnete mål for kompetansepolitikken: » å medverke til at norsk arbeids- og næringsliv har tilgang til og kan vidareutvikle den kompetansen som til kvar ein tid er nødvendig i verksemdene, samt medverke til inkludering i samfunns- og arbeidsliv ved at vaksne som treng det, får opplæring» (s. 114).

Regjeringens strategi for å oppnå dette er å neglisjere den omfattende internopplæringen som foregår i arbeidslivet, og i betydelig grad svekke opplæringsaktører i samfunnslivet som studieforbund, nettskoler og folkehøgskoler (budsjettavtalen har riktignok sørget for at studieforbund og folkehøgskoler har fått «livsgnisten» tilbake). Men regjeringen satser tydeligvis alt på at det formelle utdanningssystemet skal kunne sørge for den kompetansen arbeidslivet har behov for.

Vi som lever i en virkelighet hvor kompetanse må bygges på mange arenaer for at arbeidslivet kan være konkurransedyktig og ansatte kan mestre arbeidsoppgavene, lurer på hvem i regjeringen vi skal samarbeide med for å utvikle en nasjonal kompetansepolitikk.  Utdanningspolitikk kan vi samarbeide med Kunnskapsdepartementet om, men det ser ut som om Norge bør gjøre som EU; flytte ansvaret for kompetansepolitikken til dem som har ansvar for arbeidsmarked og sysselsetting.

Jeg fester uansett lit til at 2015 blir et år der regjeringen kan vise at de også har en offensiv og fremtidsrettet satsing på kompetanseutvikling som sådan. Fagskoleutdanninger kan utvikles til å bli et viktig verktøy for å bygge bro mellom arbeidsliv og skole; ikke minst fordi det kommer en NOU nå rett før jul. Jeg gleder meg til å debattere både dette og andre ting på årets fagskolekonferanse arrangert av NOKUT i Trondheim neste uke. Virke er selvfølgelig til stede på årets konferanse og jeg er invitert til å delta i paneldebatt med blant andre Tor-Arne Solbakken i LO om «Den yrkesfaglige utdanningsveien i Norge»! Jeg vil oppfordre andre til å ta turen til Trondheim disse dagene, for mye spennende faglig påfyll, diskusjon og utveksling av erfaringer.

Påmeldingsfristen har gått ut, men det er fremdeles ledige plasser. Følg denne linken og bli med på årets konferanse 

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket