Veien blir til mens man surfer

Veien blir til mens man surfer

«Digital suppe eller hjerneføde» er tittelen på et debattmøte som Hovedorganisasjonen Virke og Fleksibel Utdanning Norge inviterer til under Arendalsuka 2015 (lenke). Tema er digital læring (eller mangel på sådan), og hvilken betydning digitalisering har hatt og kan få for utdanning og opplæring.

Selv skal jeg snakke med kunnskapsministeren vår, Torbjørn Røe Isaksen, om hva han legger i begrepet digital kompetanse og hva han kan gjøre for å sikre den digitale kompetansen vi trenger framover.

«Digital dømmekraft»: Det har nylig kommet en utredning om framtidas skole (NOU 2015:8 Ludvigsenutvalget). Selvsagt trekker den fram begrepet digital kompetanse, men gjør lite for å konkretisere nærmere hva dette faktisk betyr. Og det er symptomatisk for veldig mye av det som formuleres om digital læring i Norge. De aller fleste er for, men de færreste konkretiserer hva de er for. Det noen faktisk også er imot, er såkalt ukritisk bruk av pc i klasserommet, og forstyrrende både mobilbruk og nettsurfing. Det er nå i det minste konkret. Alle er vi også mot digital mobbing, og opptatt av at alle lærer digitalt nettvett. Sten Ludvigsen og hans utvalg gjør det ikke mer konkret ved å foreslå at fremtidens skole bør gi elevene digital dømmekraft. Hva i all verden er det?

«PC til alle»: Fram til nå har mye av diskusjonen om digitalisering i skolen handlet om hvorvidt alle elever skal ha tilgang på hver sin pc, og hvem som eventuelt skal betale for den. Ofte har vedtak om dette blitt fattet av kommunepolitikere, med eller uten dialog med lærere. For veldig mange av oss – jeg vil tro de fleste – er pc, nettbrett, smarttelefoner osv. en naturlig og integrert del av det vi holder på med, både privat og på jobben. Vi tar det mer eller mindre som en selvfølge, og frustreres når det ikke fungerer. Pussig blir det derfor å lese Digital tilstand 2014  fra Norgesuniversitetet, der studenter spørres om digitale verktøy bidrar til at de lærer bedre. Da jeg gikk på skolen, brukte vi stort sett blyant, penn og papir til å uttrykke oss. Men det var ingen som spurte meg om bruken av blyant gjorde at jeg lærte mer (eller mindre, for den sak skyld). At bare (?) halvparten av studentene svarer bekreftende på spørsmålet, er derfor ikke oppsiktsvekkende men helt naturlig. Men at det i det hele tatt spørres om, viser hvor kort vi faktisk er kommet.

«Elevene kan mer enn læreren»: Dette tror jeg må være en av de mest seiglivete mytene som fremdeles lever i beste velgående. For hva vil det si «å kunne mer»? Mange elever bruker sin smarttelefon kontinuerlig gjennom døgnet, de nyttiggjør seg ulike verktøy, særlig for å knytte kontakter og dele bilder og annet. Men få kjenner potensialet i så tradisjonelle verktøy som word og excel, og mange har heller ikke lært seg effektive arkiveringssystemer. Jeg vil påstå at det finnes mye skjult digital analfabetisme i norsk skole (og i norsk arbeidsliv også). Så lenge vi ikke er villige til å sette like klare mål for hva man skal kunne på de enkelte trinn innenfor dette området som innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, er det tilnærmet umulig å avdekke denne form for kunnskaps- og ferdighetshull.

«Metodefrihet som hellig ku»: Fra den samme rapporten fra Norgesuniversitet som nevnt over, synliggjøres en av de aller største dilemmaene i norsk utdanningssystem; lærernes metodefrihet. To forhold preger nemlig organiseringen av arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy i undervisning og læring:

  • De fagansatte har stor grad av frihet med tanke på valg av teknologi og hvordan den skal benyttes i undervisningen
  • Arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy drives fram av ildsjeler.

En av de ildsjelene som kanskje burde klones er Arne Jørgen Løvland ved Vågsbygd videregående skole. Han skriver profesjonelt og svært innsiktsfullt om hvordan han over år har bygget seg opp svært verdifull kompetanse om pedagogisk bruk av IKT under den talene tittelen: «Dipper, dutter og andre elektroniske hjelpemidler» i Lektorbladet nr 2/2015 .

Men kan vi faktisk leve med en slik situasjon for noe som «alle» sier er så viktig? Det er noe jeg garantert kommer til å spørre Torbjørn Røe Isaksen om når vi møtes i sekstida mandag 17.august under Arendalsuka. Jeg håper både den samtalen og de andre diskusjonene vi skal ha vil bli å anse som hjerneføde; digital suppe har vi fått servert lenge nok!

 

 

 RSS feed for Inger Lise Blyverket

Siste innlegg av Inger Lise Blyverket