Et godt politisk halvår for ideell sektor

Et godt politisk halvår for ideell sektor

Det er økende politisk oppmerksomhet rettet mot ideell sektor. Det er nødvendig og meget bra. Ser vi bare på denne stortingssesjonen, fra januar til juni i år, har regjeringen tatt en rekke viktige grep. Vi ser samtidig et utålmodig storting som har gjort flere vedtak som i vesentlig grad vil påvirke ideell sektors rammevilkår. Vi i Virke ideell og frivillighet har i flere av sakene hatt tett dialog med et bredt spekter av politikere. Det som er interessant, er at samtalene ikke lenger handler om hvorfor, men først om fremst om hvordan.

Jeg har laget en kort oppsummering av de viktigste vedtakene som er fattet denne våren:

  • I januar kom endelig en egen veileder som legger grunnlaget for å gjennomføre egne, reserverte konkurranser for å sikre den ideelle andelen i helse- og omsorgssektoren. Helseminister Bent Høie påla samtidig helseforetakene å bruke dette verktøyet aktivt for å sikre ideell vekst innenfor en rekke tilbud. (Foretaksmøte 16.01.18.)
  • I februar ble det etter forslag fra SV vedtatt å be regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager. (Innst. 114 S).
  • Barneminister Linda Hofstad Helleland varslet også i mai at hun vil ha en gjennomgang av private barnevernsaktører, og viste til eksempler på at det er tatt ut store utbytter hos kommersielle. Det er også mange påstander om hva bruken av private tjenester medfører. Dette skal nå kartlegges.
  • I mars gjentok en samlet komite etter forslag fra SV at ideelle skal prioriteres foran kommersielle når helseforetakene kjøper institusjonsplasser på rusfeltet. Arbeiderpartiet, SV, Sp og KrF, gjentok i samme innstilling at det skal stilles enda tydeligere krav knyttet til vekst (Innst. 194. S), og helseministeren jobber nå med dette.
  • I april varslet Kunnskapsdepartementet at de arbeider med et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på universitets- og høyskoleloven. De mange ideelle høyskolene vil forhåpentligvis få mulighet til å styrke sin posisjon gjennom dette arbeidet.
  • I mai ble det kjent at regjeringen i dialog med ESA har fått godkjent en tilskuddsordning, slik at norske myndigheter kan kompensere ideell sektor for historiske pensjonskostnader. De formelle juridiske hindrene er dermed overvunnet.
  • I mai vedtok et flertall at det ideelt drevne institusjonsbarnevernet skal dobles fra dagens andel på ca 20 % til 40 % innen 2025.Basis for dette vedtaket var et forslag fra Arbeiderpartiet. (Innst. 303 S).
  • I mai ble det kjent at Barneminister Linda Hofstad Helleland setter ned et utvalg som skal gjennomgå familieverntjenesten. Ideell sektor er vesentlige bidragsytere her. Målet for utvalgets arbeid er å styrke tjenesten slik at flere familier kan få den hjelpen de trenger.
  • I mai vedtok Stortinget at regjeringen må sikre at Helse Sør-Øst ikke bygger ned, men opprettholder avrusningsplasser i regionen drevet av ideelle. (Innst. 292 S). Komiteen pekte samtidig på at Borgestadklinikken drevet av Blå Kors kan opprettholde driften frem til dette er kommet på plass.
  • I juni fremmet KrF et offensivt Representantforslag (235 S) om hvordan det offentlige kan ta ansvar for ideell sektors historiske pensjonskostnader. Partiet foreslår en søknadsbasert ordning som inkluderer alle ideelle, med et skjæringspunkt for ordningen i 2020. KrF varslet samtidig at de legger dette forslaget til grunn for forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet til høsten.
  • I juni slo Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fast at regelverket for tilskudd til drift av private barnehager er utdatert, og at han vil vurdere hvordan man bedre kan regulere pengestrømmene i private barnehager.
  • I juni ble vi varslet fra Helse- og omsorgsdepartementet om at Helsedirektoratet nå får et oppdrag om å kartlegge ideell tjenesteproduksjon innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og årsaker til at kommunene velger/eventuelt velger bort ideelle.
  • I tillegg har Stortinget i en rekke komiteer pålagt regjeringen å vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd, har offentlig like betingelser for sine ansatte. Helse- og omsorgskomiteen står bak det mest omfattende forslaget. (Innst. 123 S).
  • I fjor høst vedtok Stortinget etter forslag fra SV at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlige finansierte velferdstjenester (Innst. 43 S). Regjeringen har som målsetting å sette ned dette utvalget nå før sommeren.

Det er mye som kan sies om alt dette. De ulike komiteene har skrevet gode innstillinger i de ulike sakene, og disse kan være verdt å lese for dem som ønsker å forstå det politiske bildet bedre. Utgangspunktet er likevel prinsipielt det samme for de fleste av sakene: Ideelle aktører har både særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører.

I Norge er den ideelle andelen av velferden vesentlig lavere enn i land vi pleier å sammenligne oss med. Ønsker vi en sterk ideell sektor, men må det også føres en poltikk som treffer, slik også helseministeren formulerte det i et intervju med Klassekampen etter foretaksmøtet der han påla ideell vekst tidligere i år: «Regjeringen anerkjenner at det er tre sektorer i Norge: offentlig, privat og ideell. Vi er opptatt av å videreutvikle det unike med ideell sektor.» Takk! Så sant. Vi ser frem til en ideell høst som blir like spennende som det første halvåret i 2018.

Enn så lenge – god sommer!

 RSS feed for Inger Helene Venås

Siste innlegg av Inger Helene Venås